Sex, kjærlighet og relasjoner!

  • 01.11.2016 - 10:30

Hei, jeg heter Maren og er rusavhengig.

Intimitet, nærhet og kjærlighet er veldig viktig for meg. Men noen ganger blir det for viktig og tar over hele tankegangen min. Ruspersonligheten min gjør relasjoner nesten om til en besettelse til tider. Hvis jeg blir forelsket, blir jeg dypt forelsket, jeg får ikke nok av personen, og mitt oppmerksomhets- og bekreftelsesbehov kan fort komme tilbake. Det har blitt bedre med tiden, men jeg merker det fortsatt hver dag. Jeg har en jente som er kjærligheten i mitt liv. Jeg gjør alt for henne, og har jobbet i lang tid for å vinne henne tilbake etter jeg gjorde mange dumme ting i avhengigheten. Nå ser det ut til at jeg har sjansen til å få henne tilbake, og det gjør meg overlykkelig. Men jeg må passe meg. Jeg må ta vare på meg selv og min tilfriskning, og ikke fokusere på henne hele tiden. Tidligere kunne jeg bli sint for absolutt alt. Hun gikk på nåler, og visste aldri hva jeg kom til å reagere på. Jeg ble sur hvis hun ikke fortalte hvor hun var. Jeg ble sur om hun var for sent oppe. Hvis hun dro på nach. Hvis hun sov for lenge. Hvis hun ikke svarte meg fort nok på melding. Nå høres jeg ut som en psykopat, og muligens kunne jeg brukt denne referansen til meg selv på denne tiden. Men dette var min egen usikkerhet som snakket. Jeg visste selv at jeg hadde jugd mye under forholdet, og var nervøs for at hun gjorde det samme. Jeg hadde ikke reagert så sterkt hvis det ikke var noe jeg kjente meg igjen i. Jeg ble en idiot, og trykte henne ofte ned. Jeg får ikke endret på fortiden, men jeg er nødt til å bevise for henne med tid at jeg har forandret meg. De tingene jeg sa og gjorde under misbruket er ikke den personen jeg egentlig er, og det vet jeg så godt selv. Nå er det opp til meg å bevise dette.



 

Å få tillitt til de nærmeste rundt seg tar tid, og det merker jeg. Jeg har full forståelse at de er redd for meg og hva jeg kan gjøre, men det tar også på psyken. Hvis jeg drar et sted, i bursdag, eller til Stavanger, blir det mange spørsmål og de nærmeste er ofte redde for at jeg skal dra ut eller ta et tilbakefall. Jeg må hele tiden forklare meg. Jeg har dager, som alle andre, som er opp og ned. Selv om jeg har vært i behandling og er i tilfriskning, betyr ikke det nødvendigvis at jeg har det bra hver dag. Noen dager kan være vanskelige, og jeg sitter inne, glemmer å lese det jeg skal, eller gjøre noe konstruktivt. Men jeg mener selv at jeg må ta ting i det tempoet som passer meg, og jeg vil ikke presse meg for hardt, da dette kan ende med at jeg blir utslitt og lei. Jeg bygger meg selv sakte men sikkert opp, og tar tiden til hjelp. Det er viktig å ha beina godt plantet på jorden, og gjøre det jeg blir anbefalt, men jeg er også i den oppfatning at jeg må gjøre de anbefalingene som passer meg. Alle personer er ikke like, og man må selv avgjøre hva som er bra for en. Det er ikke alltid jeg vet hva som er best for meg selv heller, så noen ganger vil det være en ide å prøve ut nye forslag, så kan jeg se om det fungerer eller ikke.

Jeg var i tillegg sexanhengig i bruken. Jeg måtte har nærhet og intimitet hele tiden, og det var en grunn til det. Jeg ble avhengig av dette fordi det tok alle tanker og vonde følelser bort. Det tilfredsstilte meg, og jeg kunne bruke dette som en rus, når jeg ikke brukte narkotiske stoffer eller drakk alkohol. Men dette er en farlig avhengighet, og det er ikke bra for partneren eller meg selv. Det kan ødelegge mye av kjærlighetsforholdet, og i stedet for at sex er bygd på kjærlighet og lysten på hverandre, ble det et jag. En av anbefalingene i felleskapet til rusavhengige og alkoholikere sier at man skal holde buksa på i et år. Jeg har ikke vært sammen med denne jenta siden juni. Den personen jeg var før ville utnyttet meg av dette og vært med andre. Det er en av tingene jeg skammer meg over, men er nødt til å legge bak meg. Etter jeg ble rusfri har jeg ikke tenkt tanken på å være med noen andre, men jeg klarte ikke helt å følge anbefalingen, men jeg er glad for at jeg har innsett at intimitet og nærhet deler jeg kun med jenta jeg elsker.

Relasjoner er viktig på et hvert plan, kjæreste, familie og venner. Alle er avhengig av å kunne ha noen rundt seg og et sosialt liv for å kunne fungere. Det er viktig for meg å kunne balansere dette i hverdagen, og prioritere. Jeg satt forleden dag og kikket på bilder med mamma fra jeg var fjorten til i dag. Jeg ble utrolig lei meg når jeg så at det fantes omtrent fire bilder av meg på ni år. Jeg har ikke vært med på noen familieselskap eller turer. Jeg har tatt avstand, og det var vanskelig å se det på denne måten. I dag skal jeg bygge mine relasjoner til de rundt meg. Jeg skal ta vare på kjærligheten i min familie og stille opp. Familie betyr mer enn alt, de er blodet mitt, og det er de som alltid kommer til å være der. Det vil også være viktig å ta vare på de ekte vennene. Jeg må se hvem som er bra for min tilfriskning, hvem som har vært der for meg, og hvem jeg er interessert i å holde kontakten med. Jeg har alltid vært en person med mange venner, men hele tiden nye. Nå skal jeg bruke min tid på de få og gode vennene jeg har. Det er på tide å stille opp for dem også, og vise at jeg ikke går noe sted denne gangen. Jeg må vise tillitt.

I fellesskapet (NA) er kjærligheten stor for hverandre. Hver gang jeg drar i et møte står tiden helt stille. Alle er der for hverandre. Man håndhilser ikke, men gir hverandre en klem. Det var veldig rart i starten, men jeg har nå forstått viktigheten. Det er et bånd og en kjærlighet i fellesskapet som er ubeskrivelig. Hvis jeg har en dårlig dag, og kommer inn på et møte med dårlige holdninger og negativitet, snur dette fort etter om lag tjue klemmer fra andre rusavhengige i samme situasjon. Jeg anser alle i NA som mine venner, og det er godt å være med mennesker som forstår meg og har det likt. Det blir gode samtaler oss imellom, og man kan få så mye hjelp av å høre hva andre deler. Jeg kjenner meg alltid igjen i det noen sier, og tar lærdom fra de som har gått samme vei.

 

Bare for i dag skal jeg bruke min tid og energi på de rundt meg som betyr noe, og vil mitt beste. Jeg skal ta avstand fra de som ikke respekterer meg for den jeg har blitt. Jeg skal se hvem som får frem det beste i meg, og som bygger meg opp, og ikke dytter meg ned. Jeg skal stille opp for venner og familie, og jobbe med å vinne tilbake kjærligheten i mitt liv. I dag skal jeg vise tillit.

fabelastisk

01.11.2016 kl. 10:37
Fine refleksjoner rundt et vanskelig tema. Familie ER viktig.

Rusavhengig

01.11.2016 kl. 11:59
Å gjøre de tingene som passer deg, når det passer deg er jo typisk rusmentalitet. Livet i tilfriskning og livet generelt er ikke slik at alt passer oss til en hver tid.

På en annen side, så tenker jeg at det handler ikke om å bli en engel. Det handler om å bli rusfri og edru. Og ha et lykkelig liv i den hverdagen vi lager oss. Jeg har stor respekt for NA og hvordan mange lever i programmet og følger "oppskriften". Og for meg er NA et verktøy, som jeg ikke kunne vært foruten.

Det viktigste for meg har blitt å skape stabilitet i livet mitt og for de viktigste rundt meg. Jeg kaller meg en positiv egoist, og gjør ting for å ta tilbake noen av de årene jeg har mistet. Who cares om buksen er av eller på, så lenge du ikke sårer deg selv eller andre, og du fortsatt er rusfri :)

linn

02.11.2016 kl. 08:27
Heier på deg og dere :)
Maren Kittelsen

En blogg bygd på ærlighet og håp. Mitt mål er å dele erfaringer og kunnskap om å være rusavhengig, slik at jeg kan hjelpe andre i samme situasjon og skape forståelse i samfunnet.

Search

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits