Gjesteinnlegg fra Guro! Mitt vanskligste innlegg å lese...

  • 01.11.2016 - 23:43

Hei, jeg heter Guro og er medavhengig.

Jeg traff Maren gjennom instagram påsken 2016. Jeg husker jeg likte et bilde av henne, og noen sekunder etter likte hun et av mine. Det tok ikke lang tid før vi la hverandre til på instagram. Jeg vet ikke helt hva det var jeg falt for med Maren på den tiden, for de første samtalene vi hadde var hun veldig full og rusa, og snakket bare masse tull. Maren var i Hemsedal da vi begynte å snakke sammen. Hun hadde drukket mange dager i strekk, så du kan jo tenkte deg hvordan formen hennes var. Men allikevel så var det noe med henne som sjarmerte meg. Hun kom hjem fra Hemsedal noen dager etter vår første samtale, og vi bestemte oss for å teste facetime. Vi fant tonen fort og snakket i 10 timer sammen uten pause. Jeg tror ingen av oss helt var klar over hva som skjedde, for ingen av oss hadde noen gang sittet 10 timer på facetime og gitt faen i alt utenfor, og brutt avtaler for en person de aldri hadde truffet før. Det fortsatte slik i mange dager, og vi bestemte oss for at vi måtte møtes og se hvordan ting gikk. Hun skulle komme til meg i og med at hun er/var en veldig mer spontan jente, og hadde ingen problemer med å fly ned til meg. Jeg var derimot mer redd for og bare reise til noe helt ukjent. Jeg husker jeg var kjempe nervøs. Hva om hun ikke likte meg? Hva om jeg ikke va fin nok? Hva om hun hadde for høye forventninger og lignende. For mitt inntrykk av Maren var at hun var en veldig matrealistisk person som valgte venner og kjærester på utseende, og ikke dem som person. Dette var jeg veldig skeptisk til da jeg ikke er slik i det hele tatt, men i motsetning opptatt av å ha gode snille venner rundt meg. Jeg var ikke i et slikt miljø som hun var i, i det hele tatt. Jeg drakk sjeldent, var veldig stille, uskyldig og egentlig en ganske balansert rolig person.

April - 2016. Endelig var dagen her. Jeg slapp og vente så lenge siden Maren var veldig impulsiv, så hun sykemeldte seg for så å sette seg på et fly, og kom til meg noen timer senere. Jeg husker jeg satt hjemme i stuen da jeg fikk en telefon fra Maren. «Hallo» sier jeg. I andre enden hyl gråt Maren. Bestefaren hadde hatt slag og hun var helt knust, noe som var veldig vanskelig for meg da jeg ville hun skulle komme til meg, men samtidig som jeg sa at hun måtte gjøre det som var best for henne. Vi kom frem til sammen med familien hennes at hun hadde godt av og komme til meg i og med at det var ingenting hun kunne gjøre hjemme utenom og grave seg ned og vente. Så hun satte seg på flyet og reiste ned til meg. Hun ble hentet av en venninne av seg på flyplassen og kjørt ut til meg. Spenningen i det jeg så bilen kjøre inn i gården min var helt sinnsyk, og hele meg skalv. Hun kom mot meg og ga meg en god klem. En veldig etterlengtet klem for både meg og henne. Vi gikk inn og det tok ikke lang tid før vi ble godt kjent og trivdes i hverandres selskap. Jeg hadde den beste helgen på veldig lenge noe som var gjensidig. Alt føltes veldig rett der og da og alt var veldig perfekt.

Hun reiste hjem igjen og vi holdt kontakten. Hun var mye i Stavanger med meg, og vi ble kjærester offisielt. Alt virket veldig bra. Det var de par siste gangene hun var her at ting begynte å komme frem i lyset, og jeg fikk rede på mange av hennes problemer, misbruk og ikke minst den kyniske siden av maren som løy om alt. Jeg husker veldig godt hun var på en hyttetur med noen venner, og hun spurte meg om det var greit hun reiste- selvfølgelig sa jeg, så lenge du klarer og oppføre deg og huske på at du har en kjæreste. «Selvfølgelig jenta mi» fikk jeg til svar. Og frem til for fire uker siden har jeg trodd at hun oppførte seg og ikke tok ting stoff på den hytteturen. Men hun har innrømt til meg nå at på den hytteturen ble det konsumert masse alkohol og stoff, hun hadde badet naken med de andre guttene som var der, og det va blitt tatt film av som ble lagt ut på snapchat. Når Maren ruset seg var hun veldig aggressiv mot meg, ble fort sinna, slo opp annenhver dag, behandlet meg som dritt rett og slett. Dette skjedde hver gang hun var ute og ruset seg. Det var det 10 meldinger der jeg ble kalt hore, fitte, ufølsom, drittkjerring og lignende. Jeg stod fortsatt i det, for jeg var forelsket, og visste ting ble bedre dagen derpå. Det var vel siste gangen Maren var hos meg før hun la seg inn det gikk skikkelig galt. Vi hadde vært ute og drukket på gladmatfestivalen her i Stavanger og ting gikk greit. Så var det den siste dagen på festivalen der jeg ble syk og lå på sofaen. Maren ville ut og feste og hun ville ha meg med. Jeg sa nei og at jeg ikke orket, men at hun kunne gå ut. Deretter sa jeg hun kunne gå ut, men om hun blir veldig full så trengte hun ikke komme her og legge seg, og at hun fikk sove hos noen hun dro ut med. Grunnen til at jeg sa dette var på grunn av at når Maren drakk ble hun veldig kranglete og aggressiv og det ville ikke jeg ha noe med å gjøre. Når de ordene kom ut av min munn klikket det totalt for Maren. Hun spente bordet over ende slik at alt raste ned på gulvet, brusflasker fløy gjennom rommet, og andre gjenstander ble veltet. Så gikk hun noen runder rundt i leiligheten før tok en telefon rett foran meg og bestilte dop. Så fløy hun «glad» avgårde til byen. På dette tidspunktet var jeg egentlig bare ekstremt glad når hun gikk, slik at jeg slapp styret, fordi jeg var veldig redd på dette tidspunktet og visste ikke helt hva hun var i stand til å gjøre. Det gikk vel ikke mer enn en time før det kom en snap fra Maren på telefonen min. Da jeg åpnet den var det en video av hun og en annen jente som klinte på et utested, og jeg fikk titalls snapper av det denne kvelden. Det var så ille at jeg skrudde av telefonen og gikk og la meg. Jeg klarte ikke lenger og bli lei meg, bare sint. Det var nok, og dette kunne jeg så langt ifra akseptere lenger.

Neste dag våknet jeg av en telefon fra Maren om at hun var i sentrum der jeg bor, og lurte på om hun kunne komme til meg og være der til flyet hennes gikk. Dette sa jeg ja til. Når hun kom, beklaget hun seg for oppførselen og det ble mye gråting og klemming. Jeg klarte ikke og ikke syns synd i henne der hun satt og ba om tilgivelse. Vi pratet lenge, og det var her vi valgte å gå fra hverandre og ikke lenger være kjærester. Det tror jeg er det beste valget vi tok, helt grusomt men samtidig riktig. Humøret til Maren var veldig opp og ned den dagen med tanke på bruddet, nedturen på dop og alkohol og hjemreise. Det var krangling, gråting og latter om hverandre, frem til hun ble hentet av en fellesvenn av oss. Da denne fellesvennen kom brøyt Maren helt, og fikk et ordentlig panikkanfall, nektet å sette seg i bilen og kunne hvert fall ikke fly. Hun satt på badet i et hjørne, og klorte seg til blods i armen. Jeg følte meg utrolig maktesløs der jeg satt og holdt rundt henne inne på det lille badet mitt, ingenting fungerte. Jeg bestemte meg for å kontakte moren til Maren som jeg har hatt veldig god kontakt med hele veien. Bedre menneske skal du lete lenge etter. Hadde det ikke vært for henne den dagen hadde jeg aldri håndtert den situasjonen så rolig som jeg gjorde. Jeg var livredd i det jeg ringte moren til Maren og fortalte hva som hadde skjedd, hva hun hadde tatt og hva hun hadde blandet. Vi så ingen annen løsning en og ringe ambulansen. Det tok ikke lange tiden før ambulansen kom og hentet henne og kjørte henne inn på sykehuset. Her overnattet Maren i et døgn før hun reiste hjem til Drammen og videre i behandling.

 

Etter fullført behandling er Maren blitt en mer balansert jente som har beina planta på jorden. Hun er ikke lenger ustabil, kontrolerene og manisk. Hun er så klart Maren, sta, modig og ikke redd for og si sin mening, men ikke på samme måte som før. Hun er nå en jente jeg kan se opp til, som jeg vet kommer til og få til akuratt det hun vil i livet. Hun er blitt en veldig god venn av meg som hun snakke med og som jeg kan snakke med. En venn som støtter meg, forteller meg hver dag hvor fantastisk jeg er og reiser meg opp om ting ikke er greit. Jeg er utrolig stolt av deg Maren, og glad for at jeg har fått tatt del i denne reisen med deg. Reisen er ikke over enda for din del, du har en lang vei og gå i din tilfriskning men jeg er 100% sikker på at du får det til. Takk for at du er min venn, mitt forbilde og min motivasjon. Jeg er veldig glad i deg<3

 
 

Linn Mørch Larsen

02.11.2016 kl. 00:03
Bra skrevet! Hjertevond historie 💜

fabelastisk

02.11.2016 kl. 07:52
Maren, du er tøff som lar andre få fortelle sin historie om sin relasjon til deg. Skjønner veldig godt at det er vanskelig å lese sånt.

Monica

02.11.2016 kl. 21:37
Oi! Dette fikk jeg helt klump i halsen av ♥. Et veldig ekte, personlig og godt skrevet innlegg!!

Jeg kom over bloggen din etter en deling på facebook, og etter å ha lest første innlegget ditt må jeg innom hver dag. Du er fantastisk tøff som deler historien og kampen din med oss(...mens den faktisk pågår på godt og vondt).

Masse lykke til - jeg heier på deg!
Maren Kittelsen

En blogg bygd på ærlighet og håp. Mitt mål er å dele erfaringer og kunnskap om å være rusavhengig, slik at jeg kan hjelpe andre i samme situasjon og skape forståelse i samfunnet.

Search

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits