Jeg har grått i en uke. Tante rød er på besøk...

  • 03.11.2016 - 12:17

Hei, jeg heter Maren og er rusavhengig.

Jeg merker at ting ikke er som det skal om dagen. Jeg føler at tilfriskningen min har blitt satt på vent, og at jeg er på vei bakover. Jeg klarer å stå opp tidlig, men det er det. Jeg leser ikke lenger i NA bøkene, jeg ber ikke om kveldene, og jeg er veldig opp og ned i humør. I tillegg til at jeg møtte på mange utfordringer denne uken, kom tante rød på besøk, og det gjorde ikke saken bedre. Humøret mitt er i alle bauer og kanter om dagen. Jeg har grått omtrent hver eneste dag, uten at jeg selv vet hva jeg gråter for. Min mor er i Trondheim å jobber denne uken. I går ringte jeg henne å hulket og sa jeg savnet henne. Hun skjønte ingenting og spurte hva som var galt. «Jeg har mensen», svarte jeg. Jeg trodde hun skulle le seg i hjel, og jeg måtte faktisk le av hvor teit jeg var selv.

Jeg har gått på møter derimot, og skal på ettervern i dag. Dette blir nok godt for meg, da jeg kan få tilbakemeldinger fra andre, om de ser hva som er feil og hvordan jeg oppfører meg. Noen ganger er det vanskelig å se seg selv, og man trenger at noen andre sier ifra. Jeg vet at jeg trenger det i hvert fall. Hvis noen hadde sagt til meg før at jeg oppførte meg barnslig, var selvmedlidende og lignende, ville jeg blitt sint og irritert. I dag ser jeg på det som konstruktiv kritikk som kan hjelpe meg i min tilfriskning. Jeg vet at hvis noen sier noe til meg som jeg reagerer sterkt på, er det fordi det er noe som treffer meg. Jeg tenker derfor over hva de sier og hva de mener med det.

Siden jeg er sykemeldt, er jeg nødt til å levere sykemeldinger på NAV. I dag fikk jeg endelig fingeren ut av rompa, tok bussen og dro dit. Jeg skulle vært der på fredag, men ruspersonligheten min har hengt over meg i en uke nå, og jeg har ikke hatt motivasjon til noe som helst. Jeg har rett og slett droppet å dra på NAV fordi jeg måtte ta bussen. Snakk om en bortskjemt drittunge. Jeg har hatt god tid til å komme meg ned, og bussturen tar kun syv minutter, men hodet mitt sa nei. Jeg blir så skuffet over meg selv, for jeg vet at sofaslitingen min gjør ikke noe godt for meg. Jeg må komme meg ut, og gjøre noe ut av dagene mine.

 

I morgen drar jeg til Stavanger. Dette har jeg gledet meg til lenge, og jeg tror det blir bra for meg. Jeg savner Guro veldig, og jeg vet hun kommer til å ha positiv innvirkning på meg nå. Vi hadde ikke et sted å bo sammen, men en engel kom til redning. En gutt jeg var innlagt på Alfa med, bor i Stavanger, og tilbøy oss å låne leiligheten hans mens jeg var på besøk. Jeg kan ikke tenke meg noen andre hadde gjort dette. Den kjærligheten som er mellom oss alle på Alfa og i felleskapet er utrolig. Alle stiller opp for alle, og jeg er så takknemlig for å ha dem i mitt liv. Nå er det på tide at jeg viser dem kjærlighet også. Jeg har vært veldig egoistisk i det siste, men det er vanskelig å finne en balanse. Egoisme må til i tilfriskning, samtidig som jeg må opprettholde det sosiale.

Sandra

03.11.2016 kl. 16:45
Du er kjempeflink! Og jeg synest det er veldig givende og lese bloggen din:) Er selv tidligere rusavhengig, snart 3år siden nå:)

Bare gjør ting på din måte,- og ja, "egoisme" må til!:)

Sandra Marie

03.11.2016 kl. 17:03
Kjenner meg veldig igjen i det man burde gjøre, men det er alt for enkelt å velge sofaen for det :((

Heidi

03.11.2016 kl. 21:15
Ærligheten din, med litt humor ang mensen, viser bare hvor unik du synes å være. Stå på!
Maren Kittelsen

En blogg bygd på ærlighet og håp. Mitt mål er å dele erfaringer og kunnskap om å være rusavhengig, slik at jeg kan hjelpe andre i samme situasjon og skape forståelse i samfunnet.

Search

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits