Et helvete å komme ut av skapet! (Del 1)

  • 06.11.2016 - 18:58

Hei, jeg heter Maren og er rusavhengig.


Når jeg var i tenårene, og begynte å drikke på skolen og lignende, hadde det sine grunner. Som tidligere nevnt hadde det med barndommen min å gjøre, men også min legning. Som dere sikkert har skjønt på tidligere innlegg er jeg lesbisk. I dag er jeg overlykkelig av å kunne være meg selv, og like den personen jeg selv ønsker, men det har ikke alltid vært slik.

Jeg har alltid vært klar over at jeg er lesbisk, i hvert fall siden jeg var svært ung. Jeg var alltid mer interessert i jenter, og første gang jeg så på porno, var det lesbe sex som tente meg. Jeg kledde meg ut som Kaptein Sabeltann, mens alle de andre jentene var prinsesser. Jeg var alltid en "guttejente". Frem til jeg var atten år, holdt jeg min legning skjult, hadde guttekjærester og sex med kun gutter. Men min daværende kjæreste merket at noe skurret når jeg ville begynne å eksperimentere med jenter, og jeg til slutt fikk mer følelser for en god venninne enn normalt. 

Jeg slet veldig med å holde det skjult, og valgte å fortelle mine venninner det først. Det gikk veldig fint, og jeg kan ikke huske at jeg fikk en negativ kommentar. Men det var fortsatt tøft, med tanke på at familien min ikke visste noe som helst. Det var veldig mye fordommer på denne tiden, og jeg var livredd for å fortelle dette til mine foreldre. Hva ville de si, og hvordan ville de reagere. Jeg visste heller ingenting om min egen legning, og tenkte at jeg aldri kom til å få dem fremtiden som var best for meg. Det var helt utenkelig at jeg skulle være sammen med en jente. 

Jeg flyttet til Oslo, og alt snudde seg. Jeg møtte nye mennesker, og "lesbemiljøet" var mye mer utbredt her. Mine nye venninner var veldig åpne og uten filter, og spurte rett ut om jeg likte jenter første gang jeg møtte dem. Skulle tro det sto lesbisk i panne mi. Men jeg ville ikke holde noe skjult eller juge om dette lenger, så jeg svarte ærlig, ja. Kun et par uker senere fortalte jeg det til min mor. Jeg sto på jobb og skalv og gråt mens jeg sendte henne melding. En lang og utfyllende melding hvor jeg fortalte om min legning. Jeg var så utrolig nervøs, og angret på meldingen med en gang jeg sendte den. 

Så fikk jeg svar. "Jenta mi, dette har jeg visst lenge. Jeg fant et nummer når du var liten på rommet ditt, som var en telefon for lesbiske og homofile". Jeg tror jeg aldri har vært så lettet i mitt liv! Det tok ikke mange dagene før hele familien var informert, og jeg kunne endelig leve livet mitt slik jeg ville. Jeg trengte ikke lenger å ha guttekjærester, ha sex med gutter og utgi meg som en person jeg ikke er. Nå kunne jeg begynne å eksperimentere, møte jenter, og oppriktig like og elske en person. Og det tok ikke lang tid før jeg fant min første jente kjæreste!

Fortsettelse følger.

fabelastisk

06.11.2016 kl. 19:06
Så flott reaksjon fra mamma'n din! Det må ha løftet et tonn fra dine skuldre.

U

06.11.2016 kl. 21:38
Liker bloggen din veldig godt! har fulgt deg lenge på instagram og alltid syns du har virket som en så bra jente! du er pen og har et skikkelig pågangsmot. jeg heier på deg!

jeg er selv lesbisk og syns det er vanskelig.. og syns det er synd at det skal være vanskelig i 2016, folk bør forstå!

jeg var hele tjue år før jeg først fortalte noen venninner det, også min mor.. jeg er veldig usikker på meg selv, og klarer ikke være meg selv nok til å finne kjærligheten dessverre..

Leser bloggen din hver dag.
Maren Kittelsen

En blogg bygd på ærlighet og håp. Mitt mål er å dele erfaringer og kunnskap om å være rusavhengig, slik at jeg kan hjelpe andre i samme situasjon og skape forståelse i samfunnet.

Search

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits