En dag med bestemor er aldri kjedelig!

  • 24.11.2016 - 21:48

Hei, jeg heter Maren og er rusavhengig.

I dag startet dagen med legebesøk, ny sykemelding og nav. Jeg håper dette er min siste sykemelding, for jeg er så klar for å komme meg ut i jobb. Jeg har lest og sett mye rundt arbeidsledigheten i Norge for tiden, og jeg syns det er utrolig trist. Det er 7-800 søkere på hver jobb, og det er vanskelig for unge å komme seg inn på arbeidsmarkedet. Jeg er så takknemlig for at jeg kan holde foredrag fremover, og har noe jeg kan drive med.

I morgen skal jeg holde mitt første foredrag for Svelvik kommune. Følelsene er blandet. Jeg gleder meg, og har utrolig nok ikke kjent på nervøsitet eller angst. Men nå, noen timer før jeg skal legge meg, kjenner jeg at jeg blir urolig. Det vil være mange mennesker, og jeg føler jeg har mye jeg skal prestere. På den andre siden er det sunt å være litt nervøs. Jeg skal fortelle min historie, som også gjør at dette kan jeg. Det er ikke fakta jeg har lest meg opp til og kan glemme, men det handler faktisk om meg selv. For jeg som sliter med angst tror jeg dette er en enestående sjanse til å jobbe med meg selv og bli bedre. Jeg gleder meg til å få dele, gi helsetjenesten og politi mer kunnskap, og til slutt få en mestringsfølelse på at jeg har gjort noe godt.

Når jeg var hos legen min i dag, fikk jeg en tankevekker. Jeg har hatt han siden jeg liten, og han er en svært ettertraktet lege. Problemet har vært at han alltid har mye å gjøre, og man må alltid sitte å vente i minst en time, selv om man har avtalt time. I dag hørte jeg mye snakk på legekontoret, og jeg ble oppgitt. Jeg har selv blitt irritert når jeg har måtte vente, men spiller det egentlig noen rolle. Det har med min tålmodighet å gjøre, og respekt for at andre er sykere og trenger kjappere hjelp. Når det først er min tur, har han alltid god tid til meg (og andre pasienter), og han stresser ikke. Han bryr seg om pasientene og vil hjelpe. Så om jeg må vente en time ekstra for å kunne ha en lege som alltid vil mitt beste, gjør jeg det.

Jeg skulle kjøre bestemoren min til frisøren litt senere. Jeg hadde glemt førerkortet mitt, så vi måtte hjem til meg å hente det. Det var speilblank is i innkjørselen, og dere kan gjette hvordan det endte. Vi satt oss bom fast. Hadde dette vært tidligere hadde jeg blitt super stresset for å rekke timen, og irritert over situasjonen. Men vet du hva, jeg har ikke ledd så mye på lenge. Vi satt bom fast, og bestemor på åttifire år skulle dytte foran. Hun ble sprutet ned av is, mens hun lo seg i hjel. Vi fant ikke grus, så hun putta det nye juleneket under dekket og sa «sånn, nå gjøre vi det litt lettere for fuglene». Midt i en situasjon hvor vi sto bom fast, hun var grisete og kom for sent til frisøren, lo vi mer enn vi har gjort på lang tid. En dag med bestemor er aldri kjedelig!

Etter en lang dag med mye ærender, avsluttet jeg med etterverns møte. Det var utrolig deilig, selv om jeg ikke fikk sagt alt jeg ville si. Jeg fikk lyttet til andre, hørt deres historier og hvordan deres uke har vært, og jeg kan ta med meg så mye kunnskap fra dem. Det er ikke alltid jeg trenger å åpne munnen, men bare lytte til hva andre har å si.

Victoria Larsen

24.11.2016 kl. 22:23
Håper du får en fin kveld :-)

Mona

24.11.2016 kl. 22:49
Lykke til med foredraget, Maren, du er tøff som våger å fortelle din historie! Det du har erfart er mye viktigere for andre å kunne noe om enn det som står i hvilken som helst lærebok. Også har du verdens kuleste bestemor, ta godt vare på henne!

JULIE WINGE

24.11.2016 kl. 22:50
Hei Maren:) Jeg vil bare si Tvi-Tvi i morgen:) og jeg tror du har helt rett - dette kan du. Jeg har selv vært en del ute med et både i pressen og med foredrag det siste halve året og det er nettopp hva jeg har følt: dette kan jeg bedre enn noen andre fordi det er meg og vi har vel lært oss det gjennom reisen til nykterland? Vi kan oss selv ganske godt fordi vi må grave sånn for å komme dit vi er nå.

Nervene kommer sikkert i morgen, men når du er i gang blir det garantert gøy. Vet du, det finnes en sannhet man ofte glemmer når man står på en scene: alle i publikum vil at det skal gå bra. Et publikum er vel kanskje den eneste massen i verden som er 100% positiv av ren egeninteresse. Tenk a: har du noen gang gått på kino, teater eller konsert for å kjede deg? For meg er det en god påminnelse når jeg går på en scene, alle vil meg vel for sin egen skyld - ganske troverdig ikke sant? Så Tvi-Tvi i morgen, du skal møte en masse som er 100% positiv til deg;)

Aud

25.11.2016 kl. 13:01
Hei Maren, lykke til i dag. Følelsen du beskriver er lik den jeg har hver gang jeg skal presentere noe eller avholde et møte som jeg har ansvaret for. Få erfaring, og bruk noen knagger å henge angsten på. Min knagg heter "Det er godt nok", men det fritar meg ikke anstrengelsen til å være godt forberedt. Klem fra nord :-)
Maren Kittelsen

En blogg bygd på ærlighet og håp. Mitt mål er å dele erfaringer og kunnskap om å være rusavhengig, slik at jeg kan hjelpe andre i samme situasjon og skape forståelse i samfunnet.

Search

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits