Helt utrolig hva trening kan gjøre med psyken!

  • 22.01.2017 - 12:06

Jeg er klar over hva jeg skrev i det forrige innlegget, hva jeg lovte meg selv og dere, men jeg klarte dessverre ikke å holde det. Jeg har trent seks dager denne uken, men jeg føler meg mer motivert enn før heldigvis, så jeg skal fortsette. Jeg må bare tenke på at det er utrolig bra psyken min. Og nå skal jeg fortelle dere hvor godt treningen har hjulpet meg bare denne uken!

Jeg har hatt veldig mye angst for tiden, og den ble verre og verre. Jeg lå inne på rommet eller på sofaen hver eneste dag, så det eskalerte. Jeg turte ikke gå på butikken alene, ikke snakke med mennesker og kunne absolutt ikke ringe på døra til venninner. På mandag startet jeg å trene. Jeg har dratt alene, til og med når det har vært en del mennesker der. Bare på få dager begynte jeg å utvikle meg og angsten ble mindre. Fredagen var en milepæl for meg! Jeg dro på mitt første NA møte noengang ALENE. Og vet dere hva, det gikk så utrolig bra. Jeg våknet klokken syv, lagde frokost til lillebror og kjørte han på skolen. I stedet for å legge meg igjen, dro jeg direkte på trening. Etterpå tok jeg bussen ned til byen og dro på NA møte. Jeg følte meg så utrolig bra, og fant ut at jeg skulle overraske mamma som var på jobb, og dro bort på Gulskogen, alene. Kanskje dette høres ut som en liten ting for noen, men for meg er det en stor greie. For jeg hadde ikke klart dette for en uke siden. Og jeg vet at det er treningen og møtene som har gjort dette mulig. 

På lørdag kjørte jeg først en tur inn til Oslo, og senere på kvelden fikk jeg middagsgjester som var veldig hyggelig. Dette var tre venninner jeg var innlagt med i sommer. Og jeg kjenner at det er godt å ha de å snakke med, som kan sette meg på plass, vet hvordan jeg har det og kjenner seg igjen. Når de dro, kjørte jeg på et vors til en god venninne. Vi dro videre ut på byen, men jeg dro tidlig hjem. Jeg har tenkt mye på en ting om dagen, for det er så mange ulike meninger. Noen sier at jeg skal slutte å dra ut, for jeg ikke skal sette meg i en situasjon med alkohol. Mens andre mener at man kommer til å møte på alkohol i livet uansett, og man ikke unngå det, så det er sterkt av meg å klare å motstå å ha det gøy uten. Jeg er enig i begge delene. Men for min egen del, vet jeg at etter tilbakefallet mitt har jeg blitt sterkere. Jeg fikk heldigvis ikke mersmak på alkohol. Tvert i mot fikk jeg avsmak, og jeg har det mye mer gøy ute og med venner når jeg er edru. Jeg tenker ikke på alkohol og vil ikke gjøre det igjen. Jeg tror også at det er forskjell på mennesker. Hvis man ikke kjenner seg klar for å dra ut, og sette seg i en slik situasjon, så skal man heller ikke teste grensene sine. Noen sliter med rus sug, og da vil det være naturlig å holde seg unna. 

Nå skal jeg dra på trening en siste gang denne uken, for deretter å dra på et nytt NA møte. God søndag alle sammen, og håper dere alle har hatt en fin helg :)

Helge

24.01.2017 kl. 14:53
Du verden - så bra. Du trente 6 dager i uka og det er kjempefint. Du opplever mye medgang nå og mye positive saker som skjer. Jeg syns det var lystig lesing og mener du gleder deg til hver trening. Bra!!!

A

27.01.2017 kl. 11:11
Hei,

Lest de siste bloggpostene nå, også den ovenfor her. Men alikevel så velger jeg å skrive på denne tråden her. Nettopp fordi jeg kan realitere meg så mye til temaet. En avhengighet tror jeg kommer til å følge en resten av livet, uansett hva avhengigheten er om... Det er også lurt de første årene, slik som jeg har lært å takle min avhenighet, å ikke oppsøke situasjonen, heller lære seg å kjede seg litt og smake litt på ensonheten. Kanskje være takknemlig for den (de) vennene man har, og vente litt med å "oppgradere" den delen med å slippe mye nytt og ukjent inn i livet til en har lært å kjenne bedre seg selv UTEN avhenigheten. Jeg høres sikkert ut som en kjip og sær mann på 60, men er 35 og gått igjennom det meste fra A til Å.. Føler jeg :) Mitt problem, og avhengighet er kriminalitet og narko smugling/penger/spenning. Men kan tenke meg at det kan sammenliknes på en slags samme måte som deg. Heldigvis så har jeg funnet en som har troen på meg, og som ikke må på byen hver helg osv. Det er på byen jeg alltid møter det gamle miljøet/kriminelle osv, sikkert som du møter din rus der, alkoholen osv. Men desto lenger tid det tar mellom hver gang jeg går på byen, desto bedre går det, og avstanden mellom meg og "miljøet" vokser. Jeg elsker å dra på byen så det er sagt, så det er en sår greie. Jeg kan feks aldri dra på byen mer i Oslo, det er en konsekvens jeg må ta og som jeg har satt hos meg selv. For selv om jeg nå har lagd en lang vei for meg å gå for et mulig tilbakefall, så er veien alikevel veldig, veldig kort. Og jeg kan fortsatt føle med meg selv 3 år seinere at jeg fortsatt må lage hindringer for meg selv, og at jeg faktisk er så svak avogtil der jeg har små øyeblikk med tilbakefall som i verste fall kunne kostet meg dyrt.. Men jeg har bygget meg såpass opp at jeg knuser øyeblikkene og gjenvinner kontrollen. Og avogtil så er ikke det meg, det er viljestyrke min som igjennom 3 år nå har bygget seg opp, og slår seg inn på autopilot. Det som er det surralistiske nå, er at jeg snart skal få smake på min livs utfordring. Slik jeg ser det, er det som om du skulle fått hybel inni vinmonopolet i ett år. Jeg skal inn og sone for noe jeg gjorde for 4 år siden, og da er miljøet der, tilbudene om å gjøre kriminelle ting og ingen vanlige mennesker å forholde seg til og snakke med på år. Og merker at jeg kan "smake" på denne følelsen, særlig når jeg er helt aleine og får tid til å tenke. Hva om jeg ikke greier å gjennomføre selve "finalen". Jeg ber avogtil til høyere makter, hva nå enn det er, at jeg skal være sterk nok til å stå imot når den tid kommer, og den kommer som et løpende lokomotiv, hele kroppen min kjenner på det nå. Jeg er stresset, kjefter litt der jeg ikke skulle ha kjeftet, og er en del urolig. Selv om det hjelper sykt mye å ha mennesker bak meg som støtter. Det som er merkelig er at folk spør:" stakkars deg, blir det ikke tungt å bli innesperret i flere år?!" Men det har jeg vært igjennom flere ganger tidligere, og jeg vet hva jeg går til. MEN, den verste følelsen er at alt det jeg har jobbet for de siste 3 årene skal gå i grus. At jeg blir tvunget til å forholde meg til kriminelle folk som langtfra er like motivert som meg selv, og som slangen i paradis, så kommer fristelsene til å komme, og jeg kommer til å få min livskamp, såpass ærlig må jeg være imot meg selv.

Så... Hvis du fikk noe ut av dette :), det kreves tid, år, slit, dritt og sikkert en masse motgang. Men desto mer du er ærlig imot deg selv og trener opp viljestyrken som du gjør ved feks som du skriver at du har begynt å smile til folk, og legge om holdningen din til det bedre, så omprogramerer du kroppen din til å tenke annerledes enn før. Og akkurat der har du svaret ditt hvorfor akkurat DU kommer til å greie dette. Fordi det er akkurat dette jeg også forsøker på, komme seg ut av sitt vante tanke mønster.

Jeg husker foresten fortsatt første gangen jeg så deg sammen med Marta. Det var faktisk den kvelden jeg traff Marta, den 01. Mars 2014. Du hadde et stort smil, og du lyste opp men jeg så øyene dine at de sleit. Jeg fortalte Marta det. Og hun sa at du alltid var så godt humør, og særlig når du var på byen osv og at det ikke var noe problem. Men jeg tror når man har et avhengighetsproblem så kan man også lettere se andre som også sliter på en helt annen måte..

Skrivekunsten er helbredene ting og noe få mennesker behersker. Du skriver som en forfatter, akkurat som Marta. Lykke til i fortsettelsen, og husk den eneste som vi aldri greier og lyve for, er oss selv :)

-A

Maren Kittelsen

27.01.2017 kl. 14:14
Tusen takk for en herlig tilbakemelding. Helt enig med alt du sier, og godt å alltid kunne høre på de som har vært gjennom det samme. Lykke til videre <3 Tror jeg forsto nå hvem du er, og hils til Marta fra meg.
<3
Maren Kittelsen

En blogg bygd på ærlighet og håp. Mitt mål er å dele erfaringer og kunnskap om å være rusavhengig, slik at jeg kan hjelpe andre i samme situasjon og skape forståelse i samfunnet.

Search

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits