Utsette alt og finne unnskyldninger så man tror på det selv!

  • 08.02.2017 - 12:36

Hei, jeg heter Maren og er rusavhengig.

Jeg pleier å sende inn sykemelding ved månedsskifte, for å være sikker på at alt er i orden god tid i forveien. Men nå begynner jeg å dra den lenger og lenger. Sende inn i siste lit, fordi jeg er for lat til å sende avgårde et brev. Det tar meg maks ti minutter å gå ned til legen å hente papirene, men i går spurte jeg om min stefar kunne kjøre og hente den for meg. Godt for meg at han gav meg tøff kjærlighet tilbake. Jeg forklarte med at det var mye snø, og at jeg ikke fikk trent fordi joggeskoene lå i bilen til mamma. Da svarte han "du trenger ikke joggesko for å gå til legen". Han hadde helt rett. Dessuten var det jo bare surr, for jeg eier da flere par med joggesko enn de som lå igjen i bilen til mamma. Jeg lager mine egne unnskyldninger og sier slike ting så jeg nesten tror på det selv. Det er sløvt, og selvmedlidende.

Jeg tok lillebror sin gymbag, tok et par gamle joggesko og mamma sin vannflaske, før jeg gikk ut døren. Endelig fikk jeg rumpa mi ut av døra etter en lang og slitsom helg. Jeg fikk hentet og sendt avgårde sykemeldingen før jeg gikk til Evo. Når jeg skulle gå inn, funket ikke brikka mi. Jeg ble litt irritert siden jeg hadde gått ned, men valgte å gå hjem. Men var jeg jeg egentlig sur og irritert over dette? Hvorfor kunne jeg ikke bare ringe evo når jeg sto der, og be dem fikse det? Eller ringe PT-en som var der inne? Fordi jeg var sløv, og fant unnskyldninger for absolutt alt! Men det det sluttet ikke der.

Når jeg kom hjem, hadde jeg lovt mamma å brette klær. Jeg gikk inn i kjellerstua, og der var det ikke et klesstativ med klær, så da gikk jeg opp å så på tv i stedet. Når mamma kom hjem på kvelden spurte hun om jeg hadde gjort den lille oppgaven min, men det hadde jeg ikke. Hun ble skuffet, og sa det sto en kurv full med klær inne på vaskerommet. Herregud Maren. Nå må jeg referere til meg i tredjeperson, for så skuffet blir jeg over meg selv. Jeg veeet at de kunne ligget der inne, men gadd ikke sjekke. Igjen fant jeg en unnskyldning for å ikke gjøre det jeg skulle. 

Dette er en av mine store karakterfeil, og det er virkelig noe jeg må endre på. Det å utsette alt. Jeg er kongen av å drøye og gjøre det jeg skal i siste liten. Hvis foreldrene mine skal på ferie, og jeg får beskjed om å vaske husket, gjør jeg det maks en time før de kommer hjem. Hvis jeg skulle lese til eksamen, startet jeg en dag før. Hvis jeg var på jobb og hadde mange oppgaver, tok jeg det helt rolig hele dagen, før jeg måtte stresse meg ihjel på slutten av skiftet. Jeg må ta meg sammen.

Maren Kittelsen

En blogg bygd på ærlighet og håp. Mitt mål er å dele erfaringer og kunnskap om å være rusavhengig, slik at jeg kan hjelpe andre i samme situasjon og skape forståelse i samfunnet.

Search

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits