Angst for å bare være meg

  • 09.02.2017 - 14:13

Hei, jeg heter Maren og er rusavhengig.

Akkurat nå sitter jeg bare å gråter. En arrangør for et tiltak fra Nav ringte meg akkurat. En kjempe hyggelig dame, som sa jeg ble tatt med på et tiltak for å komme meg ut i jobb igjen. Det var jo egentlig en god beskjed, og jeg trodde jeg var for "god" for dette, men jeg har endelig fått beina ned på jorda. Men. Dette kan kanskje høres teit ut for noen, men det er vanskelig for meg. Hun gav meg en adresse og sa jeg skulle komme ned på mandag på møte. Mitt første svar og spørsmål var "er det andre mennesker der?". Hun svarte at det kom til å være en del andre der, men hvis jeg ville, kunne hun møte meg ute å hente meg. Jeg klarer ikke slutte å gråte her jeg sitter, jeg fikk helt panikk. Hun har tydeligvis vært med på dette før, for hun forsto meg med en gang, og det var utrolig godt. Jeg blir bare så utrolig irritert over meg selv, at jeg ikke tør å gå inn et ukjent sted alene. Jeg føler meg så utrygg. Jeg føler alle ser på meg. Ser ned på meg. 


Jeg har sittet å søkt masse jobber de siste dagene, og jeg drar på trening omtrent hver dag. Men allikevel kjennes det helt umulig å skulle gjøre noe slikt alene. Å gå inn på et sted hvor jeg ikke kjenner noen. Hvor skal jeg gå, hvor skal jeg kikke, hvor kan jeg sitte, kjenner jeg noen, hva skal jeg si? Jeg forstå bare ikke hvorfor jeg er sånn. Jeg har aldri vært sånn før! Jeg føler at jeg er tolv år å skal ta bussen alene for første gang. Det er akkurat som om jeg må lære meg alt fra nytt igjen, helt jævelig. 

Aud

09.02.2017 kl. 15:02
Kjære Maren, det er helt naturlig å føle slik. Gjennom hele livet møter jeg selv situasjoner hvor jeg gruer seg, føler panikk og at man ikke er god nok. Det hjelper å takke ja når andre forstår og tilby å hjelpe deg. Det hjelper å bruke teknikker som du bruker i treningssammenheng for å fronte det. Du har selvfølgelig et helt annet utgangspunkt, og jeg kan ikke lære deg noe annet enn at jeg tror at man blir litt mindre redd for hver gang. Samme som med bussen alene - dritredd første gangen, så litt bedre andre gangen, helt til det ikke er et problem, Det er mange som ikke engang tør å ta den bussen, Maren. Men jeg vet at du tør, og at jo oftere og flere ganger så er tilslutt det like naturlig som å sette seg i bilen. Du trenger jo ikke å si så mye første gangen. Lytt og se om dette er noe som kan hjelpe deg ut i arbeide. Det er jo flott at du er invitert, kanskje du har noe å lære av dette :-)?. Som alltid: Glad i deg, Maren

Ida Øverland

09.02.2017 kl. 15:59
åh dette var trist og tøft å lese! men jeg synes du er tøff. jeg skjønner det er mye lettere sagt, men jeg synes du skal bare hoppe ut i det! gode ord på kommentaren over her også. jeg vet du kan klare det! og tenk så bra det vil føles når du er ute av det mandag ettermiddag! stå på :D<3

Maren Kittelsen

09.02.2017 kl. 20:53
Tusen takk, ja jeg burde bare gjøre det, så blir det lettere neste gang!<3

Ida Øverland

09.02.2017 kl. 15:59
..også synes jeg du er inmari pen forresten! <3

Maren Kittelsen

09.02.2017 kl. 20:53
Hehe, takk, veldig koselig :)

Helge

10.02.2017 kl. 04:52
Detet var tøff lesing. Et slikt tiltak fra nav kan være veien til noe positift senere. Der møter du nye folk som kan puffe deg vidre på positive ting. Trening er bra som gir positiv effekt for deg. Håper du takler dagene og ukene som kommer. Lykke til.

Marte Johannessen

10.02.2017 kl. 15:32
så sterk du er vennen. vet akkurat hvordan du har det.. det komemr til å bli bedre, jeg lover deg det!

Maren Kittelsen

13.02.2017 kl. 23:00
<3
Maren Kittelsen

En blogg bygd på ærlighet og håp. Mitt mål er å dele erfaringer og kunnskap om å være rusavhengig, slik at jeg kan hjelpe andre i samme situasjon og skape forståelse i samfunnet.

Search

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits